Ordliste
Det er også laget en artikkel med mer utdypende forklaring av ord og utrykk om pensjon
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Aldersgrense | Aldersgrense som følger den stillingen du er ansatt i, og er det tidspunktet du må slutte i stillingen |
| Alleårsregelen | Grunnprinsippet er at alderspensjonen fra folketrygden skal opptjenes gjennom hele det yrkesaktive livet ditt. Den blir beregnet fra du er 13 år til du er 75 år. |
| Arbeidsavklaringspenger (AAP) | Arbeidsavklaringspenger er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt i perioder en på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. |
| Avtalefestet pensjon (AFP) - offentlig sektor | Tariffestet førtidspensjonsordning som gir mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon mellom 62 og 67 år for ansatte som oppfyller bestemte krav. |
| Avtalefestet pensjon (AFP) - privat sektor | Dette er en ekstrapensjon i private bedrifter som deltar i AFP-ordningen, og som utbetales livsvarig til ansatte som oppfyller bestemte krav. |
| Alderspensjon | Pensjon som utbetales fra en avtalt alder. Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller egen pensjonssparing. |
| Barnepensjon | Pensjon som barn under 20 år får dersom forsørger dør. Utbetalingen kan komme fra folketrygden, tjenestepensjonsordning og/eller annen forsikringsavtale. |
| Barnetillegg | Dersom du er alders- eller uførepensjonist, og forsørger barn under 18 år, kan du ha rett på barnetillegg. |
| Basispensjon | Basispensjon danner grunnlaget for beregning av alderspensjon fra folketrygden. |
| Betinget tjenestepensjon | Hvis du ikke kan få AFP etter nye regler, kan du i stedet få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du blir helt ufør, eller slutter i jobb før du er 62 år. |
| Bruttopensjon | Bruttopensjon er beregnet på bakgrunn av medlemskap i pensjonsordningen før eventuell samordning med folketrygden og andre samordningspliktige ytelser. |
| Delingstall | Et tall som brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer som er født i 1954 eller senere. Når du starter uttak av pensjon, vil delingstallet i hovedsak gjenspeile forventet gjenstående levealder for ditt årskull. For personer mellom 1954 og 1962 skjer levealdersjusteringen gjennom en kombinasjon av forholdstall og delingstall. |
| Delpensjon | Utbetaling av en del av pensjonen på grunn av delvis uførhet eller delvis uttak av alderspensjon. |
| Etterlattepensjon | Pensjon som utbetales dersom ektefelle/registrert partner eller forsørger dør. |
| Etteroppgjør for AFP | Hvert år når skattemeldingen er klar, beregnes det et etteroppgjør. Det betyr at det kontrolleres om du har fått riktig utbetalt AFP det aktuelle året. |
| Etteroppgjør for uførepensjon | Hvert år skal det foretas etteroppgjør av uførepensjon. Pensjonen skal reduseres dersom pensjonisten har hatt inntekt som overstiger inntektsgrensen. |
| Folketrygden | Offentlig trygdeordning for personer som bor eller jobber i Norge, eller som tidligere har bodd eller jobbet i Norge. |
| Folketrygdens grunnbeløp | Beløp som benyttes ved beregning av folketrygdens pensjoner og andre rettigheter, og som blir justert pr. 01.05. hvert år. |
| Forholdstall | Tall som brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer som er født i perioden 1943 - 1953. Når du starter uttak av pensjon, vil forholdstallet i hovedsak gjenspeile forventet gjenstående levealder for ditt årskull. For personer født mellom 1954 og 1962 skjer levealdersjusteringen gjennom en kombinasjon av forholdstall og delingstall. |
| Garantipensjon | Garantipensjon er en garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden som blir gitt til de som har lav eller ingen opptjening av inntektspensjon. |
| Garantitillegg | Er du født til og med 1958 har du en såkalt individuell garanti. Det betyr at du kan få det som blir kalt et garantitillegg for å sikre at samlet alderspensjon fra folketrygden og pensjonsordningen er på 66 % av pensjonsgrunnlaget, forutsatt visse kriterier. Årskullene 1959 - 1962 kan få en andel av garantitillegget. |
| Grunnbeløp | Folketrygdens grunnbeløp, ofte kalt G, som benyttes ved beregning av folketrygdens pensjoner og andre rettigheter, og som blir justert pr. 01.05. hvert år. |
| Grunnpensjon | Pensjon fra folketrygden som beregnes på grunnlag av trygdetid og er avhengig av tidligere arbeidsinntekt. |
| Hybridpensjonsordning | Tjenestepensjonsordning som kombinerer ulike egenskaper ved innskuddspensjon og ytelsespensjon. |
| Individuell garanti | Personer som er født til og med 1958 er sikret at de får 66 % av pensjonsgrunnlaget i alderspensjon forutsatt visse kriterier. Årskullene 1959 - 1962 kan få en andels av garantien. |
| Individuell pensjonsordning | Pensjonsforsikring som gjelder en enkeltperson. |
| Inntektsevne | Med inntektsevne menes det evnen til å utføre inntektsgivende arbeid. Uttrukket blir brukt ved beregning av uføregrad ved uførepensjon. |
| Inntektsgrense | Den årlige inntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert. |
| Innskuddspensjonsordning | Tjenestepensjonsordning der arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av ansattes lønn til alderspensjon |
| Justeringstall | Justeringstall benyttes til å levealderjustere alderspensjonen og bruttopensjonen. Folketrygdens delingstall divideres med 13,42. |
| Levealdersjustering | Pensjonen du har tjent opp skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. |
| Løpende pensjon | Pensjon under utbetaling |
| Medlem | Person som er med i en tjenestepensjonsordning. |
| Medlemstid | Tid en ansatt har vært medlem i en tjenestepensjonsordning. |
| Minste pensjonsnivå | Minste nivå på alderspensjon fra folketrygden etter gamle opptjeningsregler. |
| Minstepensjon | Garantert minste alderspensjon fra folketrygden. |
| Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) | Tjenestepensjon som bedrifter er pålagt å ha, og som oppfyller lovbestemte minstekrav. |
| Oppsatt pensjon | Dersom du tidligere har vært medlem av pensjonsordningen, kan du ha tjent opp pensjonsrettigheter til fremtidig pensjon. En må ha minst 3 års medlemstid for å ha rett til pensjon etter gamle regler. |
| Opptjeningstid | Den perioden du har vært medlem av pensjonsordningen. Dette vil normalt være den tiden du har jobbet i en statlig eller kommunal stilling, og betalt medlemspremie. For å få full opptjening må en ha en total medlemstid i offentlig sektor på minst 30 år. |
| Opptjeningsregler | Regler for hvordan sparing til pensjon skal foregå i en pensjonsordning. |
| Overføringsavtalen | Har du vært medlem av flere offentlige pensjonsordninger, vil den norske overføringsavtalen sikre at de ulike periodene blir slått sammen. |
| Overgangstillegg | Hvis du er født mellom 1963 og 1970 kan du ha rett på overgangstillegg. Tillegget kan gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. |
| Pensjon | Regelmessig utbetaling av en opparbeidet økonomisk rettighet. |
| Pensjonsalder | Alder når den enkeltes pensjonsutbetaling starter. Det tidspunktet du tidligst kan gå av med alderspensjon. |
| Pensjonsbeholdning | Opptjente pensjonsrettigheter i folketrygden fra pensjonsgivende inntekt og annet som gir rett til alderspensjon i form av inntektspensjon. Omfatter personer som er født i 1954 eller senere. Personer født i 1954 - 1962 får alderspensjon beregnet etter både gamle og nye opptjeningsregler, og kan få inntektspensjon i den delen som beregnes etter nye regler. |
| Pensjonsforsikring | Forsikring som sikrer månedlig pensjonsutbetaling over flere år. |
| Pensjonsgivende inntekt | Lønn som gir opptjening av pensjon. |
| Pensjonsgivende tjenestetid | Ansettelsestid som gir opptjening av pensjon. |
| Pensjonsgrunnlag | Lønn som pensjonen skal regnes ut fra. Avhenger av pensjonsgivende tjenestetid og pensjonsgivende inntekt. |
| Pensjonsopptjening fra år 2020 | En tjener opp en pensjonsbeholdning med en grunnsats på 5,7 % av lønn mellom 0 - 12 G, og 18,1 % av lønn for inntekt mellom 7,1 og 12 G. |
| Pensjonsordning | Pensjonsavtale kjøpt av en bedrift på vegne av medarbeiderne. |
| Pensjonspoeng | Faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon. |
| Pensjonspremie | Prisen på pensjonsforsikringen. Premien består av en arbeidsgiver del, og en medlems del. |
| Pensjonistlønn | Alderspensjonister kan bli engasjerte i offentlig virksomhet og få utbetalt pensjonistlønn uten at alderspensjonen blir redusert. |
| Pensjonsrettighet | Rett til pensjon fra en pensjonsavtale. |
| Pensjonsregulering | Opptjente pensjonsrettigheter blir regulerte hvert år slik at de opprettholder verdien over tid. Reguleringen tar utgangspunkt i et snitt av lønns- og prisveksten i samfunnet. Pensjonsgrunnlaget blir regulert i samsvar med den vanlige lønnsveksten. |
| Pensjonstillegg | Tillegg (pensjonstillegg/særtillegg) som sikrer pensjon fra folketrygden tilsvarende minste pensjonsnivå for personer som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon. |
| Samordning | Fordeling av samlet pensjon mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger. Pensjon fra folketrygden betales fullt ut, mens offentlig tjenestepensjon reduseres etter bestemmelsene i samordningsloven. |
| Samordning grunnpensjon | Tjenestepensjonen/bruttopensjonen reduseres med et samordningsfradrag på inntil 75 % av grunnbeløpet. Fradraget reduseres for opptjening. |
| Samordning tilleggspensjon | Tjenestepensjonen/bruttopensjonen reduseres med et samordningsfradrag på inntil hele pensjonstillegget/særtillegget fra folketrygden. Fradraget reduseres for opptjening. |
| Samordning nye opptjeningsregler | Samordningsfordeler videreføres ved at 2 % av folketrygdens pensjonsbeholdning holdes utenfor samordningen. I tillegg gis det et kronebeløp på 2,5 G, dividert med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Tillegget justeres med tjenestetid og stillingsandel. |
| Sluttpoengtall | Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene, eller gjennomsnittet av alle pensjonspoengene hvis det er mindre enn 20. Gjelder personer født i 1962 eller tidligere. Personer født 1954 - 1962 får alderspensjon beregnet etter både gamle og nye opptjeningsregler, og sluttpoengtallet inngår i den delen som beregnes etter gamle regler. |
| Sluttlønn | Lønn som pensjonen skal regnes ut fra. Avhenger av pensjonsgivende tjenestetid og pensjonsgivende inntekt. |
| Særaldersgrense | Stillingsbestemt aldersgrense i enkelte yrker. Stillinger med lavere aldersgrense enn 70 år. |
| Tilleggspensjon | Pensjon fra folketrygden som er tjent opp gjennom inntektsgivende arbeid. Gjelder personer født i 1962 eller tidligere. Personer født i 1954 - 1962 får alderspensjonen beregnet etter både gamle og nye opptjeningsregler, og vil kunne få tilleggspensjon i den delen som beregnes etter gamle regler. Full tjenestepensjon forutsetter minst 40 år med pensjonspoeng (dvs. år med inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp). Rett til tilleggspensjon krever minst 3 år med pensjonspoeng. |
| Totusen og elleve tillegg (2011-tillegg) | Dersom du er født 1963 - 1967, og har opptjening før 2011, kan du ha krav på et 2011-tillegg til pensjonen fra bruttordningen under visse kriterier. |
| Toleransebeløp | Beløp som brukes ved beregning av etteroppgjør for avtalefestet pensjon (AFP). |
| Tjenestepensjonsordning | Ordning der arbeidsgiver sparer pensjon for sine ansatte. |
| Uførepensjon | Pensjon som utbetales ved uførhet. Utbetalingen kan komme fra folketrygden (uføretrygd), tjenestepensjonsordningen og/eller uføreforsikring. |
| Uttaksalder | Medlemmets alder når uttak av alderspensjon starter. |
| Ytelse | Utbetaling fra en forsikrings- eller pensjonsordning, eller folketrygden. |
| Ytelsesordning | Tjenestepensjonsordning der pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn. |
| Ytelsesnivå | Størrelse på pensjonen. Normalt beregnet som prosent av sluttlønn. |
| Åttifemårs-regelen (85-års reglen) | Dersom summen av alder og opptjeningstid er minst 85 år. har en mulighet til å ta ut alderspensjonen tre år før aldersgrensen. |