Sandnes kommunale pensjonskasse (SKP) ble opprettet 23. april 1936, og har som formål å yte pensjoner til medlemmene og deres etterlatte i henhold til egne vedtekter og de forsikringsavtaler som foreligger.

SKP er en selvstendig juridisk enhet, og er underlagt mye av det samme regelverk som gjelder for finans- og forsikringsbransjen. Midlene holdes adskilt fra kommunen og de andre virksomhetene som har SKP som pensjonsordning. Pensjonskassen står under tilsyn av Finanstilsynet, og har egen konsesjon til å drive virksomhet som kommunal pensjonskasse.

SKP har som målsetning å oppnå en god risikojustert avkastning innenfor de eksterne rammebetingelsene som til enhver tid foreligger, samt gjeldende vedtekter og styregodkjente strategier. Avkastningen skal over tid være høyere enn gjennomsnittlig beregningsrente (rentegaranti), som for 2021 er 2,24%.

SKPs medlemmer består av ansatte i:

Sandnes kommune* m/folkevalgte

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS

Sandnes Havn KF

Sandnes tomteselskap KF

Rogaland brann og redning IKS (kun oppsatte rettigheter)

Sandnes kommunale pensjonskasse

*Sykepleiere og lærere er ikke inkludert, ettersom de har sin pensjonsordning i hhv KLP og Statens pensjonskasse.

Pensjonskassen er tilsluttet Overføringsavtalen mellom pensjonsordninger i offentlig sektor. Overføringsavtalen er en avtale mellom pensjons- og tjenesteordninger i offentlig sektor som skal sikre at arbeidstakere som er eller har vært medlemmer av flere ordninger, får pensjon som om de hele tiden var hos samme arbeidsgiver.

Oppsummering 2021

Også 2021 ble et år preget av coronatiltak og veksling mellom hjemmekontor og vanlig kontor. Dette har selvsagt medført at det har vært færre fysiske møter med medlemmene, og økt bruk av digitale tjenester. Siden pandemien nærmest har blitt en del av hverdagen, har ikke dette medført noen spesielle utfordringer for oss, og vi har levert pensjonsytelser og rådgivning som i et ordinært år.

Det har imidlertid vært en del regulatoriske endringer innen pensjonsområdet som har påvirket oss. Forsikringsteknisk oppgjør for 2020 ble noe forsinket som følge av innføringen av ny opptjeningsmodell, men enkelte justeringer i pensjonssystemet gjennom 2021 medførte at alt gikk som planlagt for 2021 oppgjøret. I tillegg var det gjennom 2021 en del endringer knyttet til reguleringen av pensjonsutbetalingene. Blant annet vedtok Regjeringen å øke satsen fra NAV for enslige minstepensjonister med virkning fra 1.mai 2020 og 1. juli 2021. I tillegg vedtok Stortinget for 2021 at alderspensjoner og AFP-pensjoner og ektefellepensjoner (der pensjonisten er over 67 år) under utbetaling skulle få en ekstra regulering. Det endrede trygdeoppgjøret medførte endringer i utbetalingene for alderspensjoner, AFP og noen etterlattepensjoner. Endringene ble i pensjonskassen gjennomført i desember 2021.  

Gjennom 2021 har vi deltatt i flere samarbeidsprosjekter med andre pensjonskasser. Det er blant annet utarbeidet en del animerte filmsnutter som skal legges på nettsidene i løpet av 2022. Disse filmsnuttene gjennomgår diverse pensjonsrelaterte temaer på en enkel og pedagogisk måte. I tillegg jobbes det sammen med andre pensjonskasser med å forenkle en del brevmaler som benyttes. Det oppleves som svært nyttig og tidseffektivt, både for pensjonskassene og leverandørene, å samarbeide om felles utfordringer.

Det har ikke vært noen endringer i organisasjonen i 2021, men fra og med 2. kvartal 2022 er det ansatt en ny rådgiver som i første omgang vil erstatte en rådgiver som skal ut i fødselspermisjon. Gjennom 2021 har det tidvis vært begrensinger på reisevirksomheten, men det er gjennomført en del digitale opplæringer knyttet til ny regulering og andre relevante oppdateringer. I tillegg fikk vi gjennomført noen fysiske samlinger i løpet av høsten, som var svært nyttige både faglig og sosialt.

2021 var det første året med etablert internrevisjonsfunksjon. PwC gjennomgikk pensjonskassens styrende dokumenter i tråd med den toårige revisjonsplanen som er etablert. I tillegg ble de etablerte rutinene og instruksene som foreligger på pensjonsområdet og på økonomiområdet gjennomgått. Dette ble rapportert til styret, og konklusjonen var at det var etablert gode styringsdokumenter i pensjonskassen. Pensjonskassen har gjennom året fortsatt arbeidet med å oppdatere styringsdokumentene og avtaleverket med underleverandører i tråd med kommende IORP II krav. Vi er nå i en situasjon hvor det ikke gjenstår mye før vi etterlever dette regelverket.

Vi er godt fornøyd med den verdijusterte avkastningen på 8% for 2021. Pensjonskassen fremstår som svært solid, og har ved årsslutt en solvenskapitaldekning på 170%. På Sandnes kommune sitt premiefond er det per årsslutt MNOK 610,5 tilgjengelig. Per årsslutt hadde pensjonskassen er forvaltning på 6,04 milliarder NOK.

Samarbeidet med Sandnes kommune fungerer meget bra. Det avholdes jevnlig statusmøter mellom daglig leder og ledelsen i Sandnes kommune. I tillegg har rådgiverne tett kontakt med både økonomi- og lønnsavdelingen. Sandnes kommune betaler årlig inn egenkapitalinnskudd basert på prognoser for behov utarbeidet av pensjonskassen. Årlig oppdaterte prognoser danner grunnlag for fremtidig kapitalbehov som legges inn i kommunens fireårige økonomiplan.

Arbeidet med bærekraft går stadig fremover, og det er nå implementert en ny bærekraftsmodul i porteføljestyringssystemet Enigma. Status i bærekraftsarbeidet er oppsummert i et eget kapittel i årsrapporten.

Starten av 2022 har dessverre vært preget av en del markedsuro og en svært tragisk situasjon som følge av pågående krig mellom Russland og Ukraina. Vi håper alle inderlig at det i tiden fremover kan komme en løsning på konflikten. Inntil videre kan vi bare fortsette arbeidet med å forvalte medlemmenes verdier i pensjonskassen så godt som mulig i tråd med gjeldende strategi. Det er derfor svært hensiktsmessig at vi har bygget opp en bufferkapital som gjør at vi har en god soliditetsbuffer å tære på dersom markedsuroen blir av mer langvarig karakter.

Fortsatt drift

Årsregnskapet for 2021 er avlagt under forutsetning av fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningene er til stede.

Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til årsregnskapet, og kjenner ikke til ekstraordinære forhold som har betydning for vurderingen av pensjonskassens regnskap. Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet.

Regnskapet føres etter regnskapsloven og Forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak (FOR 2011-12-20 nr. 1457).

Organisasjon, ledelse og administrasjon

SKP ledes av et styre på seks medlemmer. Fire oppnevnes av bystyret, hvorav en er uavhengig. To styremedlemmer oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene som medlemmenes representanter.

Nytt styre ble konstituert i 2020, og består av:

Styret, f.v: Ole Jacob Olsnes, Arne Oftedal, Elisabeth Stene, Heidi Bjerga, Kjell Ove Karlsson, Wenche Pedersen

Styresammensetningen fra og med 1.1.2020 tilfredsstiller krav til kjønnsfordeling gitt i finansforetaksloven § 8-4 og allmennaksjeloven § 6-11 a.

Det er ikke tegnet ansvarsforsikring overfor foretaket og/eller tredjepersoner for noen av styremedlemmene eller daglig leder.

Det ble avholdt 7 styremøter i 2021, og det ble behandlet 29 beslutningssaker og 24 orienteringssaker. Pensjonskassens revisor og aktuar har deltatt på noen av møtene. Grieg Investor, som utarbeider uavhengig risikorapport, har deltatt på alle møtene.

Fra og med 2019 har vi hatt kontorer i 3. etasje i Havnespeilet, som ligger i Rådhusgata 3.

Administrasjonen består av 6 årsverk: F.v.: Terje Frafjord, daglig leder, Bjørg Braut, rådgiver, Ellen Hovland, rådgiver, Tone Brueland, rådgiver,  Grete Kvåle, rådgiver, Frode Osmundsen, økonomikonsulent.

Styret anser arbeidsmiljøet i pensjonskassen som godt. Sykefraværet i 2021 var på marginale 0,32 %. Dette er en reduksjon i forhold til 2020 (1,08%). Sykefraværet har vært stabilt lavt de tre siste årene.

Virksomheten forurenser det ytre miljø i ubetydelig grad.                                                         

SKP har avtaler med følgende konsulenter innenfor forsikringsvirksomhet og finansielle tjenester:

• KLP Forsikringsservice AS om aktuartjeneste. Ansvarshavende aktuar er Arnfinn Osmundsvaag.
• BDO AS ved statsautorisert revisor/partner Stig Fjelldahl som ansvarshavende revisor.
• DNB er pensjonskassens hovedbankforbindelse.
• Lege Eirik S Hauge har vært benyttet som rådgivende lege ved behandling av brutto uførepensjoner.
• Grieg Investor ivaretar risikoovervåking og bidrar med finansrådgivning.
• Gabler AS leverer programvaren Kompas som er fagsystem for behandling av medlemsdata og beregning av pensjonsytelser.
• Coretrek AS er vår leverandør for utvikling og vedlikehold av nettsider.
• PwC leverer fra og med 2021 internrevisjonstjenester
• Det er tegnet reassuranseavtale med Arch Re. Avtalen er formidlet av en dansk forsikringsmegler ved navn 02 Broking ApS. Avtalen er to-årig.
   

SKP kjøper IKT-tjenester og enkelte arkivtjenester fra Sandnes kommune.
 

SKP er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Samfunnsbedriftene, samt Pensjonskasseforeningen, som organiserer private og kommunale pensjonskasser. Foreningen er høringsinstans i saker fra departementene og har samarbeidsmøter med Finanstilsynet.

Finansvirksomheten

Med utgangspunkt i Forskrift om finansforetak av 9.12.16 nr 1503, har styret vedtatt interne retningslinjer og investeringsstrategi for forvaltningen av pensjonskassens midler. Retningslinjenes generelle mål er at midlene skal forvaltes etter sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning, slik at pensjonskassens formål kan oppfylles.

Avkastningsmålet er at det skal oppnås en tilfredsstillende avkastning, slik at pensjonskassen kan møte de forpliktelsene den har påtatt seg uten at det skal gå på bekostning av sikkerheten. Over tid må avkastningen være høyere enn den garanterte renten. Forventet avkastning for 2021 var beregnet til 2,7%, mens den gjennomsnittlige garanterte renten for året er 2,23 %. Marginen mellom forventet avkastning og garantert rente er fremdeles lav, men som følge av den renteoppgangen som har vært i 2021, har den økt sammenlignet med 2020. Dermed er den risikoen som lave markedsrenter utgjør noe redusert. I 2021 hadde SKP en avkastning på 8%, som ligger godt over kravet til garantert rente.

Investeringsstrategien, som revideres årlig, gir regler om tillatte investeringer, rammer og rebalansering. SKP har valgt å kun investere i fondsstrukturer, og har ingen investeringer i enkeltstående verdipapirer. SKP har tilgang til å investere i følgende aktivaklasser:

• Norske/nordiske valutasikrede obligasjonsfond med investment grade rating
• Globale valutasikrede obligasjonsfond med investment grade rating
• Norske obligasjoner med pant i eiendom som holdes til forfall, mandat forvaltes av Storebrand
• Norske/nordiske aksjefond
• Globale aksjefond
• Ubelånte valutasikrede eiendomsfond
• Bankinnskudd/pengemarkedsfond
   

Følgende investeringsmandat var gjeldende per 31.12.21:

Det tillates et avvik på +/- 5 % på vedtatt strategivekt før rebalansering

Pensjonskassens aktiva er delt i en kollektiv- og en selskapsportefølje. Kollektivporteføljen består av eiendeler som motsvarer forsikringstekniske avsetninger, mens selskapsporteføljen består av eiendeler som motsvarer pensjonskassens ansvarlige kapital og andre forpliktelser utenom forsikringsforpliktelsene. For mer detaljer om fordelingen, se note 1.5.

Styret har vedtatt at det skal foretas en fellesforvaltning av midlene i selskaps- og kollektivporteføljen.

Avkastning

Årets totale Dietz-beregnede verdijusterte avkastning for kollektivporteføljen er 8 %. Grafen viser avkastning i prosent for 2021 fordelt på de ulike aktivaklasser, samt indeks:

Følgende indekser benyttes som sammenligningsgrunnlag per aktivaklasse:

Aksjefond norske:                              OSEFX

Aksjefond utenlandske:                      50/50 MSCI AC WORLD NOK/HDG NOK

Eiendomsfond:                                   Ingen indeks

Norske/nordiske obligasjoner:           NBP Regular Market 123D3

Anleggsobligasjoner:                          Ingen indeks

Globale obligasjoner:                         60/40 BarCap Global Agg/1-3 YRS HDG NOK

Pengemarked:                                   NBP Norsk Stat Durasjon 0,25

Risikostyring

Styrets retningslinjer for kapitalforvaltningen og investeringsstrategien gir regler for forvaltning og akseptabelt risikonivå. Med risiko menes sannsynligheten for verdisvingninger i våre eiendeler. Faktisk vekting kan avvike med +/- 5 % ift strategivektene. Pr årsslutt ser strategisk og faktisk vekting slik ut:

Gjeldende strategiske vekter ble sist justert i styremøte avholdt 9. juni 2021. Det ble besluttet å ta inn 5% obligasjoner med pant i eiendom som klassifiseres som «hold til forfall». Andel norske/nordiske obligasjoner ble tilsvarende redusert med 5% (fra 22% til 17%). I første styremøte i 2022, som ble avholdt 16. februar, ble det besluttet å øke den norske/nordiske andelen obligasjoner tilbake igjen til 22%, og heller redusere de globale obligasjonene med 5% (fra 29% til 24%). Årsaken til dette var at det er en betydelig andel nordiske fond i den norske/nordiske renteporteføljen, og at eksponeringen mot rene norske obligasjoner ble litt for liten.

Det utarbeides en avkastningsrapport til styret på månedlig basis. Denne viser blant annet avkastning per aktivaklasse, samt faktisk balansevekt versus strategisk vekting.

Grieg Investor AS hadde i 2021 ansvar for uavhengig overvåking og rapportering av kapitalforvaltningen i henhold til kapitalforvaltningsforskriften.

Styret behandler hvert kvartal en risikorapport i henhold til Finanstilsynets krav. Rapporten inneholder blant annet en oversikt over samlet risikoeksponering og angir eventuelle brudd i forhold til gjeldende forskrifter og interne retningslinjer. Styret vurderer også i denne sammenheng om pensjonskassens soliditet og likviditet er tilstrekkelig i henhold til gjeldende krav og interne retningslinjer.

Under stressede perioder, som for eksempel det vi opplevde under coronaperioden i 2020, og som vi til dels opplever nå i første kvartal 2022, utarbeides det hyppigere statusrapporter til styret. Disse gir en oppdatering på solvenssituasjonen og avkastningen i porteføljene.

ESG-området er integrert i risikorapporten. Dette inkluderer en status per fond, samt utvikling og endring i de eksklusjonslistene som vi mottar informasjon om i Enigma. På jevnlig basis utarbeides det også en oversikt over uønskede hendelser, som distribueres til styret.

Det er gjennomført årlig risikovurdering i forbindelse med internkontrollbekreftelsen. Samtlige ansatte tar del i risikovurderingen. Internkontrollbekreftelsen ble verifisert av vår internrevisor i PWC, og styret godkjente den i styremøte avholdt i oktober 2021.

Fra og med 2021 har PwC gjennomført uavhengig internrevisjon i pensjonskassen i tråd med styregodkjent revisjonsplan. De oppsummerte sine funn og forbedringsforslag til styret ved årsslutt i styremøtet som ble avholdt 10. desember.

Styret mottar i hvert styremøte rapport fra daglig leder som oppsummerer utvikling i driften i perioden, markedsutvikling, avkastning og transaksjoner som er gjennomført.

Pensjonskassen er underlagt kravet om solvensmargin gitt i Forskrift nr. 481 av 19. mai 1995. Solvensmarginvurderingen utføres av pensjonskassens aktuar, og rapporteres til Finanstilsynet. Solvensmarginkapitalprosenten pr 31.12.21 var 301,1 %.

Pensjonskassens likviditetsstrategi, hjemlet i finansforetakslovens § 13-7.2, gir regler om likviditetsstyring og likviditetsbeholdning. Pensjonskassen skal til enhver tid ha en likviditetsreserve som tilsvarer tre måneders pensjonsutbetaling. I tillegg skal 18 måneder med estimerte pensjonsutbetalinger være tilgjengelig i kontanter og/eller pengemarkedsfond

Note 1.4 gir utfyllende informasjon om risikostyring.

Forsikringsvirksomheten

Pensjonsforpliktelser

Medlemmene i SKP er ansatte, eller tidligere ansatte i Sandnes kommune inkl. folkevalgte, Sandnes Havn, Sandnes Tomteselskap, Rogaland Brann og Redning IKS, Rogaland Kontrollutvalgssekretariat og Sandnes kommunale pensjonskasse. Lærere og sykepleiere er ikke medlem hos oss, ettersom de har tariffestet pensjonsavtale med henholdsvis Statens Pensjonskasse og KLP.

Økningen totalt fra 2020 til 2021 skyldes naturlig vekst, samt innmelding av kommunale leger. Endringen i «Fratrådte med rettighet» skyldes endring i innmeldingsregler ifbm innføring av SGS 2020. Tidligere måtte man ha 3 års opptjening for å ha en rettighet, mens det fra og med 2020 var nok med ett års opptjening.

Med pensjonsreformen i 2011 ble opptjeningen av folketrygdens alderspensjon lagt om, og det ble vedtatt en gradvis innføring av ny opptjeningsmodell over en periode på 10 år, fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet. Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygdens alderspensjon ved å beregne et fra-drag for folketrygdens utbetalinger. Dette medfører at alderspensjonen fra folketrygden ikke skal redu-seres, mens fradragene foretas i den offentlige tjenestepensjonen. Summen av disse to pensjons-utbetalingene skal ved full opptjening utgjøre 66 % av sluttlønn før levealdersjustering.

Pensjonen fra pensjonsordningen er fra 01.01.20 en påslagsordning. Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 % av pensjonsgrunnlaget mellom 0-12 G, og en tilleggssats på 18,1 % mellom 7,1 og 12 G. Alle år med pensjonsgivende inntekt skal gi rett til pensjonsopptjening frem til fylte 75 år. En skal kunne starte uttak av pensjonen når som helst mellom 62 og 75 år, og en skal kunne kombinere pensjon og arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

For årskullene frem til og med 1958 ble det gjennom pensjonsreformen som ble vedtatt i 2011 innført en individuell garanti som sikrer et garantert pensjonsnivå på 66 % av sluttlønn. Garantien gjelder også for årskullene 1959-1962, men da med nedtrappende effekt. Garantien bestemmes av forholdet mellom med-lemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger før 2011 og samlet medlemstid. Pensjonene samordnes med andre offentlige pensjons- og trygdeytelser i henhold til Samordningsloven.

Medlemmer født mellom 1954 og 1962 vil ha opptjening i folketrygden etter både gammel og ny opp-tjeningsmodell. Overgangen fra gammel til ny opptjeningsmodell skjer gradvis, over 10 år. De nye samord-ningsreglene legger opp til den samme gradvise overgangen mellom nye og gamle samordningsregler. 1954-kullet ble 67 år i 2021 og de nye beregningsreglene og samordningsreglene for beregning av alders-pensjon ble gjeldende. For 1954-kullet samordnes pensjonen med 90 % gamle samordningsregler og 10 % nye samordningsrelger.

Nye samordningsregler fases inn i løpet av en 10 års periode slik som dette:

Det er fortsatt ikke klart hvordan ny AFP for offentlig sektor vil bli for årskull 1963 og yngre. Nytt produkt vil bli påvirket av forhandlingene i privat sektor som enda ikke er avgjort.

Offentlige pensjonsordninger er tariffestet, og vedtektene finnes i Sentral Generell Særavtale 2020 – Pensjonsordninger (SGS 2020)

Offentlige pensjoner under utbetaling reguleres årlig med lønnsveksten minus 0,75 %. Pensjonsgrunnlag under opptjening og fratrådte reguleres med lønnsveksten.

For 2021 vedtok Stortinget at alderspensjonister, AFP-pensjoner og ektefellepensjoner der pensjonisten er over 67 år skulle få en ekstra regulering. Pensjonene ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det ble derfor foretatt en ekstra regulering i 2021 med en kompensasjon som om de nye reglene hadde vært gjeldende fra 01.05.20.

Den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år. Dersom tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, kan aldersgrensen for stillingen være lavere. Disse har særaldersgrense på 65 år. Fra 01.07.21 vedtok Stortinget at en ikke lenger skulle ha plikt til å gå av med pensjon når en nådde aldersgrensen, men at en kunne fortsette å jobbe frem til den alminnelige aldersgrensen dersom en ønsket det. Retten til å gå av før den alminnelige aldersgrensen er fortsatt gjeldende.

Offentlige pensjonsordninger er tilsluttet Overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse (OA). Avtalen sikrer at medlemmer ikke taper på å tjene opp pensjonsrettigheter i flere offentlige pensjonsordninger. I OA er det etablert en sikringsordning for opptjente rettigheter hos arbeidsgivere som er opphørt.

Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser

Premieinntekter

Medlemspremien er tariffestet til 2 %. For 2021 var normalpremien 9,22 % inkludert ikke forsikringsbare ytelser. Premien betales av arbeidsgiver, som i tillegg betaler reguleringspremie til dekning av årets økning i grunnbeløpet og lønnsvekst. Arbeidsgiver betaler også rentegarantipremie, som avsettes til pensjonskassens egenkapital.

AFP dekkes direkte av arbeidsgiver. Det vil si at utbetalt AFP til pensjonistene = innbetalt fra arbeidsgiver + netto refusjoner.

Utbetalte pensjoner

Antall pensjonister økte fra 2652 til 2878, herav alder fra 1472 til 1598, AFP fra 216 til 225 og uføre fra 747 til 827.

Forsikringsmessige forpliktelser (avsetninger)

Forsikringsvirksomhetslovens kapittel 3 omtaler de ulike forsikringsmessige forpliktelsene, som består av:

Egenkapital

Økt innskutt egenkapital utgjør egenkapitalinnskudd med kr 20 mill fra Sandnes kommune, samt belastning pga oppreservering ny dødelighetstariff med kr 1,2 mill. Økning i opptjent egenkapital skyldes i hovedsak rentegarantipremie kr 1,1 mill, administrasjonsresultat kr 0,6 mill, realisert overskudd i selskapsporteføljen med kr 14,4 mill og skattekostnader kr 5,5 mill og endring egne pensjonsforpliktelser kr 1,1 mill.

Framtidsutsikter

Forsikringsvirksomheten

Mange av de regulatoriske forholdene knyttet til pensjonsreformen som var uavklarte for et år siden, er fremdeles uavklarte. Det er fremdeles ikke avklart hvordan regelverket knyttet til AFP ordningen skal være. Herav hvem som skal forvalte offentlig AFP og hvordan denne skal finansieres. En løsning på dette må være på plass innen 2025, når 1963-modellene fyller 62 år. Særaldersgrensene er heller ikke endret, og de gamle reglene er fremdeles gjeldende. Alderspensjon til uføre er også et tema. Det er uavklart hvor lenge uføre skal tjene opp rett til alderspensjon i påslagsordningen. Forhåpentligvis vil det komme noen avklaringer det kommende året som gjør at vi kommer et steg videre.

Det har vært utfordrende for leverandørene av pensjonssystemene å sørge for at beregningssystemene holder tritt med de endringene som kommer som en følge av pensjonsreformen. Dette medfører behov for oppgradering og forenkling av systemer for å håndtere kommende endringer. Heldigvis er det flere leverandører som nå tilbyr beregningssystemer for offentlig tjenestesystem. Pensjonskassene blir dermed mindre avhengig av enkeltaktører og kan velge den leverandøren som passer best i forhold til behovene.

Internt er det jobbet mye med å gi medlemmene en enklere forklaring på hva som er mest vesentlig når det gjelder offentlig tjenestepensjon. Som tidligere har vi deltatt med bidrag på kommunens kurs til ansatte om offentlig tjenestepensjon. I tillegg har vi sammen med en rekke andre pensjonskasser utarbeidet animasjonsfilmer som vil bli publisert på nettsiden vår i løpet av 2022. Disse filmene forklarer på en enkel måte pensjonsytelsene og det viktigste regelverket knytte til dem.

Kontoret vårt er nå åpent for alle, og vi er svært glade for at vi nå kan ta imot fysisk besøk på kontoret vårt. Dessverre var vi på grunn av pandemien nødt for å holde stengt i deler av 2021. Vi anser det som en stor fordel å sitte ned med medlemmene og diskutere de valgene de må ta. Vi gleder oss derfor til å ta imot alle som trenger bistand fremover, og våre dyktige pensjonsrådgivere vil ta imot alle som trenger hjelp til å manøvrere i en kompleks pensjonsverden.

Kapitalforvaltningen

Vi har nå vært igjennom et fantastisk tiår med veldig god avkastning, spesielt for aksjer, men totalt sett også for eiendomsfond og rentefond. Det er umulig å spå om fremtiden, men det er mye som tyder på at vi de neste ti årene må regne med lavere avkastning i porteføljen enn vi har hatt hittil.

I det korte bildet må vi håndtere et generelt nervøst marked, mye pga økt inflasjonsfrykt gjennom 2021, skyhøye energi – og råvarepriser, samt sentralbanker som i utgangspunktet planlegger for flere rente-oppganger og nedskalering av pengepolitiske tiltak som har pågått de siste årene. Dette, sammen med geopolitisk uro og et generelt høyt priset aksjemarked, gjør at avkastningsforventningene for 2022 er lave.

Det lange bildet er imidlertid mye viktigere, da pensjonskassens forpliktelser strekker seg mange tiår frem i tid. Historien forteller oss at det alltid vil være både oppgangstider og nedgangstider. I tillegg er det kontinuerlig enkeltsektorer og enkelte geografiske markeder som gjør det bedre og dårligere enn andre. SKP har derfor innrettet seg i forhold til å oppnå en god langsiktig avkastning. Dette innebærer blant annet en diversifisert portefølje med minst mulig direkte eksponering mot enkelt sektorer eller enkelt markeder.

Vi har gjennom vår levetid på 85 år bygget opp en solid kapitalbuffer som tåler kortsiktige svingninger. Alt dette er forankret i vår strategi som styret har vedtatt. Det er i urolige tider det er viktig å holde fast på denne strategien, og være tro mot de kloke tankene vi har nedfelt som vår rettesnor for forvaltningen. Det har vi tenkt å etterleve denne gangen også.

OPPSUMMERING BÆREKRAFT 2021

Denne rapporten ble første gang utarbeidet for regnskapsåret 2020. Årets oppsummering, for regnskapsåret 2021, vil ta sikte på å illustrere utviklingen i porteføljene våre på de samme områdene basert på det tallgrunnlaget som foreligger.

Gjennom 2021 har det vært en ytterligere utvikling i regulering og lovkrav knyttet til ESG- området. De viktigste endringene er som følger:

• Stortinget har vedtatt lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, samt et rammeverk for bærekraftige investeringer. Loven ble vedtatt i Stortinget i desember 2021, og forventes å tre i kraft i løpet av 1. halvår 2022.
   
• Store børsnoterte selskaper innen EU (gjelder pt ikke Norge) må rapportere på eligible/kategoriserte (men ikke aligned/grønne) aktiviteter for finansåret 2021.
   
• Det er en pågående diskusjon om hvilke aktiviteter som kan defineres som grønne i henhold til taksonomi-rammeverket. Spesielt gass og kjernekraft er det uenighet om blant de store europeiske landene.
   
• Gjennom året har det oppstått en energikrise som følge av redusert energitilbud. Dette har medført en vesentlig prisøkning og store fluktuasjoner innen priser på olje, gass, elektrisitet og kull. Årsakene til dette er flere, men overgang til bærekraftige energikilder er en av årsakene, og dette kan få konsekvenser for hvordan arbeidet med bærekraft utvikler seg.
   

• Mange aktører har utviklet fondsprodukter som er kategorisert iht artikkel 8 og 9. Det er imidlertid forskjeller på hvor strengt dette regelverket tolkes av de ulike forvalterne.
   

• Innen obligasjonsmarkedet har det vært en økt andel utstedelser av grønne obligasjoner, og det er flere aktører som tilbyr produkter med en mer bærekraftig profil enn tidligere.
   

Sandnes kommunale pensjonskasse (SKP) har gjennom 2021 fortsatt arbeidet med å tilpasse seg det regelverket som forventes implementert i forhold til krav til informasjon om bærekraft.

SKP deltok i 2021 i en benchmark-undersøkelse (PACTA) med andre kapitalforvaltere i Norge. Det var kun deler av klimarisikoen som ble vurdert. Resultatene viste at vi kom godt ut av denne målingen, men den gir nok ikke et 100 % korrekt bilde.

Det må, som i forrige rapport, påpekes at informasjonsinnhentingen knyttet til bærekraft fremdeles bærer preg av manglende fullstendighet og nøyaktighet ettersom det er svært ulik praksis mellom foretak i ulike deler av verden når det gjelder publisering og rapportering av informasjon knyttet til bærekraft. Det vil ta noe tid før datakvaliteten er tilfredsstillende, og metodene som anvendes er harmonisert mellom de ulike aktørene.

I denne seksjonen vil vi, basert på den informasjonen som er registrert i vårt porteføljesystem Enigma, gi en status på de ulike porteføljene. I tillegg vil vi si noe om hvordan vi rapporterer til styret, samt hvordan vi styrer risikoen knyttet til de tre faktorene miljø, sosiale forhold og selskapsstyring.

Status ESG-rating

ESG-ratingen er basert på data innhentet fra MSCI, og er oppdatert per årsslutt i vårt porteføljestyringssystem. Det er ikke alle underliggende aktiva som er analysert, men det gir en pekepinn på nivået. Det er imidlertid viktig å være klar over følgende feilkilder:

• Ratingen er avhengig av analyseselskapets metodikk, i dette tilfellet MSCI.
   
• En del selskaper i porteføljen kan ha for god ESG-rating ettersom de «passer godt» til den metodikken som er lagt til grunn.
   
• Noen selskaper har ikke hatt fokus på ESG, og deres manglende rapportering kan medføre en dårligere rating enn de fortjener.
   
• Ikke alle selskapene blir analysert.
   

I tabellen under har vi oppsummert utviklingen i resultatene i de ulike delporteføljene. Det er ikke ESG-rating på våre eiendomsfond. Tabellen viser den totale andelen av våre aksjefond og rentefond splittet mellom norske/nordiske og globale utstedere.

Figur 1. ESG-rating per delportefølje per årsslutt 2020 og 2021

ESG-ratingen ser på hvert selskap sin rating innenfor sin sektor. Et selskap som Equinor har dermed AAA-rating, fordi de vurderes blant de beste energiselskapene på ESG i sin sektor.

Det er gledelig å konstatere at andelen analyserte selskaper har økt fra 2020 til 2021. For eksempel var det 15,2 % av selskapene i den globale aksjeporteføljen som ikke var analyserte ved utgangen av 2020, mens tallet ved utgangen av 2021 kun var 1 %.

Det er også positivt at innen den globale aksjeporteføljen så har andelen «leaders», som inkluderer andelen innenfor AAA og AA-kategoriene, økt fra 26 % ved utgangen av 2020 til 36 % ved utgangen av 2021.

Status karbonavtrykk

Vi har foretatt en måling av henholdsvis karbonutslipp og karbonreserver relativt til markedet. Disse målingene er også basert på MSCI sine data på de selskapene vi har en indirekte eksponering mot via våre aksjeporteføljer.

Scope 1: Utslipp gjennom egne aktiviteter og produksjon.

Scope 2: Utslipp knyttet til produksjon av den energien man kjøper.

Scope 3: Indirekte utslipp gjennom kjøp av varer og tjenester og salg av produktene man produserer.

Det er Scope 1 og 2 som er tatt hensyn til i våre målinger.

Karbonavtrykk aksjefond

Figur 2. Scope 1 og 2 karboneksponering relativt til markedet –aksjeporteføljen per årsslutt 2021

Som figur 2 viser, er porteføljen vår i området nederst til venstre, som betyr at de selskapene vi har eksponering mot i våre aksjeporteføljer har en lavere andel karbonutslipp og en lavere andel karbonreserver enn markedet. Markedet defineres av de indeksene vi måler oss mot. Den horisontale aksen viser nivået på karbonreserver, mens den vertikale aksen viser nivået på karbonutslipp. Markedet utgjør nullpunktet, hvor den lyseblå firkanten ligger. Den svarte sirkelen viser gjennomsnittet for denne porteføljen. 

Denne fremstillingen gir ikke nødvendigvis mening i forhold til reduksjon av utslipp. En del fond investerer i selskaper hvor de finner et stort potensial for å redusere fremtidige karbonutslipp. Dette kan være fordi de legger om egen drift, eller fordi de produserer varer som bidrar med en betydelig reduksjon i kundenes produksjonsprosesser. Dette vil ikke bli fanget opp i denne type fremstilling.

Historisk utvikling og planlagte utslippskutt i våre aksjefond

Figur 3. Utvikling i karbonutslipp scope 1 og 2 samt planlagte utslippskutt i aksjeportefølje per 31.12.21

Figur 3 viser utviklingen i utslippskuttene i perioden 2019-2021. Porteføljen vår har ikke endret seg så mye, mens det har vært en reduksjon i tonn CO2 i forhold til omsetning i indeksen. Dette skyldes at vi har investert i enkelte fond som prioriterer størst mulig bidrag i reduksjonen heller enn selskaper som har lave utslipp. Til høyre i figur 3 ser vi en oversikt over de planlagte utslippskuttene i porteføljen vår (35 %) og i indeks (44 %).

Ekskluderinger

Som en del av den kvartalsvise risikorapporteringen utarbeider SKP en oversikt som viser hvilke av våre underliggende aksjeutstedere som er ekskludert av henholdsvis Statens Pensjonsfond Utland (SPU), Storebrand, KLP, Nordea eller DnB. I vårt porteføljestyrings-system har vi til enhver tid oversikt over alle disse ekskluderingene, hvilke selskaper det gjelder, hvorfor de er ekskludert, og innenfor hvilken kategori. Forvalterne avgjør om dette er saker som medfører at de vil selge seg ut av aksjen, eller om de vurderer at det er vilje hos utsteder til å gjøre endringer, og at de derfor velger å beholde aksjen. Ekskluderingssakene vurderes forskjellig blant de ulike forvalterne. Storebrands kriterier for ekskluderinger samsvarer ikke nødvendigvis med SPU sine etc, men alle forvalterne har eksklusjonskriterier for sine egne fond.

Aksjer SKP eier via aksjefond som enkelt forvaltere har valgt å ekskludere i 2020 og 2021

Figur 4. Kilder til ekskluderinger av selskaper mellom ulike forvaltere per årsslutt 2020 og 2021

Fordeling av årsaker til ekskluderinger i vår aksjefondsportefølje i 2020 og 2021

Figur 5. Årsaker til ekskluderinger av selskaper per årsslutt 2020 og 2021

Figur 5 viser at det er størst økning i ekskluderinger knyttet til miljø og alkohol. Gambling er ny på listen, med 2 ekskluderinger i 2021. Menneskerettigheter, som hadde flest ekskluderinger i 2020, har hatt en liten reduksjon i 2021.

PACTA-analyse

Bakgrunn

I 2019 sluttet Norge seg til et initiativ startet av sveitsiske og nederlandske myndigheter hvor målet er å kartlegge hvordan den nasjonale finanssektoren er tilpasset klimamålene (konkret 1.5-gradersmålet fra Parisavtalen). Som et ledd i denne kartleggingen tilbød Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet i 2021 norske finansinstitusjoner å (frivillig) teste PACTA-verktøyet for å vurdere i hvilken grad investeringsporteføljene var posisjonert i tråd med klimamålsetningene. PACTA-verktøyet er et open-source-verktøy utviklet av den uavhengige ideelle tenketanken ‘2 Degrees Investing Initiative’ (2DII). SKP deltok i denne undersøkelsen.

Børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner dekkes i analysen. Videre fokuseres det på sektorene som til sammen står for rundt 90% av verdens utslipp (climate-related sectors): energi, transport, tungindustri og landbruk. Dette er sektorer som har en begrenset størrelse i finansmarkedet. I følge PACTA vil analysen typisk dekke mindre enn 30 % av en vanlig portefølje, men over 70-80 % av porteføljens samlede utslipp.

Analysen er delt inn i to seksjoner:

1. Klimascenarioanalyse som skal besvare følgende spørsmål:

Hvor stor andel av porteføljen er investert i klimarelaterte sektorer?

Er produksjonsplanene til selskapene i porteføljen i tråd med scenarier som holder temperaturøkningen innenfor målet i Parisavtalen?

 Basert på 5-års planer:

Hvilke selskaper i porteføljen bidrar til de største utslagene i resultatet?

Hvordan gjør porteføljen det sammenlignet med markedsindekser og tilsvarende deltakere i prosjektet (peer group)?

2. Klimastresstest

Hva er de potensielle finansielle tapene under ulike overgangsscenarier? Et uttrykk for overgangsrisiko i porteføljen – fysisk risiko dekkes ikke

Deltakere i prosjektet sendte inn fullt gjennomlyste (dvs. ned til enkeltpapirnivå) aksje- og renteporteføljer til PACTA-portalen før sommeren 2021. Resultatene fra analysen forelå i begynnelsen av november 2021.

Resultatene av analysen

Pensjonskassens portefølje har lav eksponering mot klimarelevante sektorer (som definert i analysen). Sammenlignet med de andre deltakerne i analysen har pensjonskassens portefølje lavere «High Carbon Exposure» (fossilt) enn snittet. Innenfor «Automotive» har renteporteføljen høyere eksponering mot fossilt enn snittet. Det samme gjelder for kraftprodusentene (med fossile kilder) i aksjeporteføljen. Porteføljen scorer også høyere på «Low Carbon Exposure» (grønne teknologier).

Analysen ser også på i hvilken grad selskapenes planer for å kutte utslipp er i tråd med overgangen til et lavutslippssamfunn. Resultatene tilsier at selskapenes planer innenfor de fleste sektorene er gode nok (grønne bokser i tabellen). Unntakene er innenfor fornybar energi og kull (begge i renteporteføljen).

Figur 6. Eksponering mot klimarelevante sektorer

Porteføljene har lavere eksponering mot fossilt brensel enn sammenlignbare kapitalforvaltere.

Figur 7. Vurdering av om selskapenes planer er i tråd med overgangen til et lavutslippssamfunn

Porteføljene er godt rustet mot overgang til lavutslippssamfunnet. Det er kun noen av rentefondene som scorer dårlig ift sammenlignbare kapitalforvaltere.

Bærekraft i eiendomsfondene våre

Blant våre fem eiendomsfond er det noe ulik fremgangsmåte med hensyn til bærekraftig forvaltning. Tre av fondene har klassifisert porteføljen gjennom GRESB (Global Real Estate Sustainability Benchmarking) sin bærekraftsundersøkelse. GRESB er en organisasjon som jobber for å fremme rapportering om bærekraft, og gir bedre mulighet for å sammenligne eiendomsforvalteres bærekraftspraksis.  

I kapitalforvaltningsstrategien har vi en målsetning om at 70 % av eiendomsporteføljen vår skal ha en GRESB-score på minimum 75 poeng innen utgangen av 2021.

Videre har alle fondene en prosess for å klassifisere flere av sine bygg i porteføljen i henhold til BREEAM-standarden som skal sikre en god miljøkvalitet på eiendommene. Vi har i strategien en målsetning om at 50 % av eiendomsmassen skal være BREEAM-sertifisert innen utgangen av 2022.

Alle fondene har signert/besluttet å signere FNs prinsipper for ansvarlige investeringer.

Status for eiendomsporteføljen vår per utgangen av 2021 er som følger:

Figur 8. Bærekraftsindikatorer i eiendomsporteføljen per årsslutt 2021

Som figur 8 viser, har 47 % av de underliggende eiendommene i porteføljen blitt sertifisert. I tillegg foregår det mange større og mindre prosjekter for å sikre bedre energieffektivitet i byggene, og dermed lavere karbonutslipp. Videre måler vi også sorteringsgrad i forbindelse med avfallshåndteringen, og bruk av vann for å sikre at porteføljen blir mest mulig bærekraftig.    

I forhold til GRESB-score, så er det tre av fondene våre som har mottatt en oppdatert rapport for 2021. De utgjør 70,3 % av porteføljen og har en gjennomsnittlig GRESB-score på 86 poeng.

EU-regulering

EUs handlingsplan for bærekraftig finans er svært omfattende, og vil få stor påvirkning fremover. Målsetningene er å:

• Flytte kapital til bærekraftige investeringer som driver den grønne omstillingen.
   

• Håndtere finansiell risiko fra klimaendringer, miljøødeleggelser og sosiale forhold.
   

• Bidra til åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet.
   

Dette er et pågående arbeid, som over tid vil implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen etter hvert som det bli ferdigstilt i EU.

10. mars 2021 ble det som en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans innført et krav om å harmonisere opplysninger om bærekraft for forvaltere og rådgivere i finanssektoren. Dette omtales som SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation). Dette kravet er ikke innført i Norge enda, og gjelder derfor ikke for fond som markedsføres og selges kun i Norge.

Som en konsekvens av dette har nå alle våre globale fondsleverandører klassifisert sine fond i henhold til dette kravet.

Klassifisering av våre globale fond

Forklaringer til hvordan klassifiseringen kan forstås

Artikkel 9

Fond som har bærekraftige investeringer som formål. Disse skal blant annet opplyse om på hvilken måte produktet lever opp til en slik karakteristikk, eventuelt ved bruk av relevante referanseindekser. Det skal også opplyses om investeringsprosessen for å nå investeringsformålet.

Artikkel 8

Fond som fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper. Disse skal blant annet opplyse om på hvilken måte produktet lever opp til en slik karakteristikk, eventuelt ved bruk av relevante referanseindekser.

Artikkel 6

Andre fond som ikke har et tilsvarende formål som under artikkel 8 og 9. Dette er ikke nødvendigvis dårligere fond, men de har en annen tilnærming til bærekraft, og/eller de kan ha en annen tidsplan som gjør at de per i dag ikke definerer seg inn under artikkel 8 eller 9.

Risikorapportering bærekraft

Bærekraft er en integrert del av SKPs risikorapportering. Dette er et område som vil videreutvikles i takt med tilgang på informasjon om porteføljen. Gjennom 2021 er det utviklet en ny modul i porteføljestyringssystemet Enigma som gjør at vi fremover kan laste opp mer data som rapporteres på dette området.

Det rapporteres ift bærekraft basert på informasjon om aksje- og obligasjonsfond-porteføljen.

Ingen av ekskluderingene har vært av en karakter som har medført at styret har besluttet å gjøre noen tiltak. Vi har imidlertid ved flere anledninger stilt spørsmål til forvalterne når det er saker som pågår som påvirker ESG-arbeidet i porteføljen.

Tematiske bærekraftsfond

Pensjonskassen har per utgangen av 2021 18 % av aksjeporteføljen investert i tematiske bærekraftsfond. Dette er fond som blant annet er klassifisert som artikkel 9-fond, og som har bærekraftige investeringer som formål.

Gjennom 2021 er det en rekke aktører innen renteforvaltningen som har satt i gang en mer bærekraftig forvaltning av obligasjoner. I tillegg har markedet for grønne obligasjons-utstedelser økt vesentlig. Dette forventer vi at vil utvikle seg videre, men så langt har vi ikke satt noen spesifikke krav til rentefondene vi investerer i angående bærekraftsmål.

Veien videre

Vi forventer ytterligere avklaringer rundt taksonomirammeverket, og at kvaliteten på bedriftenes ESG-rapportering vil øke. Det er viktig at vi som investorer klarer å skille mellom de aktørene som kun tilpasser seg rammeverket for bærekraftige investeringer, og de som faktisk utgjør en forskjell i form av positive bidrag.