SKP er en selvstendig juridisk enhet, og er underlagt mye av det samme regelverk som gjelder for finans- og forsikringsbransjen. Midlene holdes adskilt fra kommunen og de andre virksomhetene som har SKP som pensjonsordning. Pensjonskassen står under tilsyn av Finanstilsynet, og har egen konsesjon til å drive virksomhet som kommunal pensjonskasse.

SKP har som målsetning å oppnå en god risikojustert avkastning innenfor de eksterne rammebetingelsene som til enhver tid foreligger, samt gjeldende vedtekter og styregodkjente strategier. Avkastningen skal over tid være høyere enn gjennomsnittlig beregningsrente (rentegaranti), som for 2022 er 2,21%.

SKPs medlemmer består av ansatte i:

Sandnes kommune* m/folkevalgte

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS

Sandnes Havn KF

Sandnes tomteselskap KF

Rogaland brann og redning IKS (kun oppsatte rettigheter)

Sandnes kommunale pensjonskasse

*Sykepleiere og lærere er ikke inkludert, ettersom de har sin pensjonsordning i hhv KLP og Statens pensjonskasse.

Pensjonskassen er tilsluttet Overføringsavtalen mellom pensjonsordninger i offentlig sektor. Overføringsavtalen er en avtale mellom pensjons- og tjenesteordninger i offentlig sektor som skal sikre at arbeidstakere som er eller har vært medlemmer av flere ordninger, får pensjon som om de hele tiden var hos samme arbeidsgiver.

Oppsummering 2022

Til tross for at vi har gjennomgått et av de mest utfordrende årene en pensjonskasse kan oppleve, er vi i svært godt hold ved årsslutt. Med en solvenskapitaldekning på 157% er vi fremdeles i grønn sone med god margin. Det er ikke så ofte vi opplever verdifall i alle de tre aktivaklassene vi er eksponert mot. Både aksjefondene, rentefondene og eiendomsfondene har falt i verdi gjennom året. Avkastningen endte dermed på -7,2% for porteføljen totalt sett i 2022.

På den positive siden har det gjennom året blitt slutt på alle coronarestriksjoner. Vi kan nå møtes og bevege oss som vi vil. Dette har vært positivt for driften av kontoret, og vi har opplevd stor økning i forespørsler om pensjonsrådgivning i våre lokaler. I tillegg har det gitt oss mulighet til å delta fysisk på fagsamlinger, samt å avholde møter med forvaltere.

Årsaken til det vanskelige markedet startet før vi publiserte fjorårets årsrapport i mars 2022. Krigen i Ukraina er selvsagt den største tragedien, og det ser dessverre ikke ut til å bli en snarlig løsning på den. I tillegg hadde vi logistikkutfordringer knyttet til vareleveranser, og etter hvert også tiltakende inflasjon. Responsen på inflasjonen var som forventet en massiv renteøkning på ganske kort tid, og i sum medførte dette store verdifall i alle aktivaklassene. Heldigvis ser det ut som den verste renteøkningen er tilbakelagt, og for en pensjonskasse er det mer komfortabelt å operere under et høyere rentenivå.

Gjennom fjoråret har vi også fått på plass risikostyringsfunksjon og aktuarfunksjon, i tillegg til internrevisjonsfunksjonen, som ble etablert i 2021. Vi anser nå at vi etterlever IORP II-regelverket som er gjeldende fra og med 01.01.23. Det er imidlertid svært omfattende, og vil kreve en betydelig innsats i forbindelse med oppfølging og styring av de nye funksjonene, samt regelmessig oppdatering av styrende dokumenter.

Gjennom 2022 har vi observert et stadig økende omfang i dataangrep mot bedrifter og offentlige institusjoner. Dette er noe vi tar veldig alvorlig og jobber systematisk for å unngå. Som følge av dette, har vi en svært god dialog med Sandnes kommune sin IKT-avdeling, som bidrar til å øke sikkerheten vår. Vi har også etablert en tett dialog med fagforeningene, som representerer medlemmene våre. Vi anser samarbeid som nøkkelen til en god utvikling av pensjonskassen, og vil prioritere dette høyt fremover.

Markedet så langt i 2023 har vært bedre enn forventet, men det er som vanlig stor usikkerhet fremover. Heldigvis har vi gjennom vår avtale med Sandnes kommune en robust sponsor som bidrar med innskutt egenkapital på årlig basis. Dette gir oss den fleksibiliteten vi trenger til å utnytte kapasiteten i gode og dårlige markeder.

Fortsatt drift

Årsregnskapet for 2022 er avlagt under forutsetning av fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningene er til stede.

Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til årsregnskapet, og kjenner ikke til ekstraordinære forhold som har betydning for vurderingen av pensjonskassens regnskap. Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet.

Regnskapet føres etter Forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak (FOR 2011-12-20 nr. 1457) samt regnskapsloven.

Organisasjon, ledelse og administrasjon

SKP ledes av et styre på seks medlemmer. Fire blir oppnevnt av kommunestyret (tidligere bystyret), hvorav en er uavhengig. To styremedlemmer oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene som medlemmenes representanter.

Nytt styre ble konstituert i 2020, og består av:

Styret, f.v: Elisabeth Stene, Heidi Bjerga, Ole Jacob Olsnes, Wenche Pedersen (nestleder), Kjell Ove Karlsson, Arne Oftedal (styreleder)

Styresammensetningen fra og med 1.1.2020 tilfredsstiller krav til kjønnsfordeling gitt i finansforetaksloven § 8-4 og allmennaksjeloven § 6-11 a.

Det er ikke tegnet ansvarsforsikring overfor foretaket og/eller tredjepersoner for noen av styremedlemmene eller daglig leder.

Det ble avholdt 10 styremøter i 2022, hvorav 7 var ordinære og 3 ekstraordinære. Totalt ble det behandlet 42 beslutningssaker og 24 orienteringssaker. Pensjonskassens revisor og aktuar har deltatt på noen av møtene. Grieg Investor, som utarbeider uavhengig risikorapport, har deltatt på alle møtene.

Pensjonskassen har kontor i 3. etasje i Havnespeilet, som ligger i Rådhusgata 3 i Sandnes.

Administrasjonen består av 7 årsverk: F.v.: Terje Frafjord (daglig leder), Grete Kvåle, Ellen Hovland, John-Willy Bjerkli, Tone Brueland, Bjørg Braut (alle rådgivere), Frode Osmundsen (økonomikonsulent)

Styret anser arbeidsmiljøet i pensjonskassen som godt. Sykefraværet i 2022 var på 1,46 %. Dette er en liten økning sammenlignet med 2021 (0,32%). Sykefraværet har vært stabilt lavt de fem siste årene, med et årlig gjennomsnitt på 0,99%.

Virksomheten forurenser det ytre miljø i ubetydelig grad.                                                                                   SKP har avtaler med følgende konsulenter innenfor forsikringsvirksomhet og finansielle tjenester:

• KLP Forsikringsservice AS om aktuartjeneste. Ansvarshavende aktuar er Arnfinn Osmundsvaag. Fra og med 01.01.23 vil KLP Forsikringsservice også ivareta aktuarfunksjonen
• BDO AS ved statsautorisert revisor/partner Stig Fjelldahl som ansvarshavende revisor
• DNB er pensjonskassens hovedbankforbindelse
• Lege Eirik S Hauge har vært benyttet som rådgivende lege ved behandling av brutto uførepensjoner
• Grieg Investor er rådgiver for finansielle tjenester og ivaretar risikostyringsfunksjonen. Sistnevnte er lovpålagt fra og med 01.01.23
• Sandnes kommune har utkontraktert avtale om leveranse av IKT-funksjonen. SKP kjøper også enkelte arkivtjenester fra Sandnes kommune
• Gabler AS leverer programvaren Kompas som er fagsystem for behandling av medlemsdata og beregning av pensjonsytelser
• Coretrek AS er vår leverandør for utvikling og vedlikehold av nettsider
• PwC har utkontraktert avtale med leveranse av internrevisjonsfunksjonen
• Det er tegnet reassuranseavtale med Arch Re. Avtalen er formidlet av en dansk forsikringsmegler ved navn 02 Broking ApS. Avtalen er to-årig og løper ut 2023.

SKP er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Samfunnsbedriftene, samt Pensjonskasseforeningen, som organiserer private og kommunale pensjonskasser. Foreningen er høringsinstans i saker fra departementene og har jevnlig samarbeidsmøter med relevante offentlige instanser.

Finansvirksomheten

Styret har vedtatt en kapitalforvaltningsstrategi som er styrende for forvaltningen av pensjonskassens midler. Denne revideres minimum årlig, og gjerne hyppigere dersom det er behov. Strategiens generelle mål er at midlene skal forvaltes med hensyn på sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning, slik at pensjonskassens formål kan oppfylles.

Avkastningsmålet er at det skal oppnås en tilfredsstillende avkastning, slik at pensjonskassen kan møte de forpliktelsene den har påtatt seg uten at det skal gå på bekostning av sikkerheten. Over tid må avkastningen være høyere enn den garanterte renten. Forventet avkastning for 2022 var beregnet til 3,6 %, mens den gjennomsnittlige garanterte renten for året er 2,21 %.

Marginen mellom forventet avkastning og garantert rente er stadig økende som følge av renteoppgangen vi har hatt i 2022. Dette er positivt på sikt, men isolert sett for 2022 har den hyppige renteoppgangen, kombinert med fall i aksjemarkedet medført store verdifall. Avkastningen for 2022 endte på -7,2 %. Normalt vil fall i aksjemarkedet medføre fall i markedsrenter, og dermed bidra til å dempe den negative effekten, men for 2022 medførte den tiltakende inflasjonen at samtlige eiendelsklasser opplevde verdifall.

På sikt vil imidlertid et høyere rentenivå bidra til at pensjonskassen er mindre sårbar for store verdifall, og i tillegg mer beskyttet når det gjelder svekkelse i solvenskapitaldekningen.

Kapitalforvaltningsstrategien gir regler om tillatte investeringer, rammer og rebalansering. SKP har valgt å kun investere i fondsstrukturer, og har ingen investeringer i enkeltstående verdipapirer. SKP har tilgang til å investere i følgende aktivaklasser:

• Norske/nordiske valutasikrede obligasjonsfond med investment grade rating
• Globale valutasikrede obligasjonsfond med investment grade rating
• Norske obligasjoner med pant i eiendom som holdes til forfall, mandat forvaltes av Storebrand
• Norske/nordiske aksjefond
• Globale aksjefond
• Ubelånte valutasikrede eiendomsfond
• Bankinnskudd/pengemarkedsfond

Følgende investeringsmandat var gjeldende per 31.12.22:

Det tillates et avvik på +/- 5 % på vedtatt strategivekt før rebalansering

Pensjonskassens aktiva er delt i kollektiv- og selskapsportefølje. Kollektivporteføljen består av eiendeler som motsvarer forsikringstekniske avsetninger, mens selskapsporteføljen består av eiendeler som motsvarer pensjonskassens ansvarlige kapital og andre forpliktelser utenom forsikringsforpliktelsene. For mer detaljer om fordelingen, se note 1.5.

Styret har vedtatt at det skal foretas en fellesforvaltning av midlene i selskaps- og kollektivporteføljen.

Avkastning

Årets totale Dietz-beregnede avkastning for kollektivporteføljen er -7,20 %. Grafen viser avkastning i prosent for 2022 fordelt på de ulike aktivaklasser, samt indeks:

Følgende indekser benyttes som sammenligningsgrunnlag per aktivaklasse:

Aksjefond nordiske:                            OSEFX

Aksjefond utenlandske:                      50/50 MSCI AC WORLD NOK/HDG NOK

Eiendomsfond:                                   Ingen indeks

Norske/nordiske obligasjoner:           75/25 NBP RM 123D3/Norsk stat 3 år

Anleggsobligasjoner:                          Ingen indeks

Globale obligasjoner:                         60/40 BarCap Global Agg/1-3 YRS HDG NOK

Pengemarked:                                   NBP Norsk Stat Durasjon 0,25

Risikostyring

Styrets retningslinjer for kapitalforvaltningen og investeringsstrategien gir regler for forvaltning og akseptabelt risikonivå. Med risiko menes sannsynligheten for verdisvingninger i våre eiendeler. Faktisk vekting kan avvike med +/- 5 % ift strategivektene. Pr årsslutt ser strategisk og faktisk vekting slik ut:

Gjeldende strategiske vekter ble sist justert i styremøte avholdt 26. oktober 2022. Det ble besluttet å ta inn 0,5 % i Private Equity-fond. Tilsvarende ble strategisk vekt for utenlandske aksjefond nedjustert fra 28 % til 27,5 %, og total strategisk vekt for aksjefond nedjustert fra 33 % til 32,5 %. I tillegg ble det foretatt noen endringer i de strategiske rammene under styremøte avholdt 22.06.22. I dette møtet ble det vedtatt å øke strategivekten på eiendom fra 12 % til 15 %, mens rammen for obligasjoner ble redusert fra 51 % til 49 %. I tillegg ble strategivekten for pengemarkedsfond redusert fra 4 % til 3 %.

Det utarbeides en avkastningsrapport til styret på månedlig basis. Denne viser blant annet avkastning per aktivaklasse, samt faktisk balansevekt versus strategisk vekting.

Grieg Investor AS hadde i 2022 ansvar for uavhengig overvåking og rapportering av kapitalforvaltningen i henhold til kapitalforvaltningsforskriften. Grieg Investor vil også fra og med 01.01.23 ivareta risikostyringsfunksjonen i tråd med IORP II-regelverket.

Styret behandler hvert kvartal en risikorapport i henhold til Finanstilsynets krav. Rapporten inneholder blant annet en oversikt over samlet risikoeksponering og angir eventuelle brudd i forhold til gjeldende forskrifter og interne retningslinjer. Styret vurderer også i denne sammenheng om pensjonskassens soliditet og likviditet er tilstrekkelig i henhold til gjeldende krav og interne retningslinjer.

Under stressede perioder, som vi til dels har opplevd gjennom 2022, utarbeides det hyppigere statusrapporter til styret. Disse gir en oppdatering på solvenssituasjonen og avkastningen i porteføljene basert på de beste estimatene som foreligger.

ESG-området er integrert i risikorapporten. Dette inkluderer en status per fond, samt utvikling og endring i de eksklusjonslistene som vi mottar informasjon om i Enigma. På jevnlig basis utarbeides det også en oversikt over uønskede hendelser, som distribueres til styret.

Det er gjennomført årlig risikovurdering i forbindelse med internkontrollbekreftelsen. Samtlige ansatte tar del i risikovurderingen. Internkontrollbekreftelsen ble verifisert av vår internrevisor i PwC, og godkjent i styret. PwC gjennomførte uavhengig internrevisjon i pensjonskassen i tråd med styregodkjent revisjonsplan. De oppsummerte sine funn og forbedringsforslag til styret ved årsslutt i styremøtet, som ble avholdt 16. desember.

Styret mottar i hvert styremøte rapport fra daglig leder som oppsummerer utvikling i driften i perioden, markedsutvikling, avkastning og transaksjoner som er gjennomført.

Pensjonskassen er underlagt kravet om solvensmargin gitt i Forskrift nr. 481 av 19. mai 1995. Solvensmarginvurderingen utføres av pensjonskassens aktuar, og rapporteres til Finanstilsynet. Solvensmarginkapitalprosenten pr 31.12.22 var 425,7 %.

Pensjonskassens likviditetsstrategi, hjemlet i finansforetakslovens § 13-7.2, gir regler om likviditetsstyring og likviditetsbeholdning. Pensjonskassen skal til enhver tid ha en likviditetsreserve som tilsvarer tre måneders pensjonsutbetaling. I tillegg skal 18 måneder med estimerte pensjonsutbetalinger være tilgjengelig i kontanter og/eller pengemarkedsfond.

Note 1.4 gir utfyllende informasjon om risikostyring.

Forsikringsvirksomheten

Pensjonsforpliktelser

Medlemmene i SKP er ansatte, eller tidligere ansatte, i Sandnes kommune inkl. folkevalgte, Sandnes Havn, Sandnes Tomteselskap, Rogaland Brann og Redning, Rogaland Kontrollutvalgssekretariat og Sandnes kommunale pensjonskasse. Lærere og sykepleiere er ikke medlemmer, ettersom de har tariffestet pensjonsavtale med henholdsvis Statens Pensjonskasse og KLP.

Økningen totalt fra 2021 til 2022 skyldes naturlig vekst. Fratrådte med rettighet øker nå mer enn fratrådte uten rettigheter. Fra 2020 må en ha kun ett års medlemskap for å ha rettighet, mot tidligere tre års medlemskap. Det betyr at medlemsmassen øker i antall medlemmer med veldig kort opptjening. Total økning i antall pensjonister fra 2021 til 2022 er på 215. Størst økning er det i antall alders- og uførepensjonister.

Offentlige pensjonsordninger er tariffestet, og vedtektene finnes i Sentral Generell Særavtale 2020 – Pensjonsordninger (SGS 2020).

Med pensjonsreformen i 2011 ble opptjeningen av folketrygdens alderspensjon lagt om, og det ble vedtatt en gradvis innføring av ny opptjeningsmodell over en periode på 10 år, fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet. Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygdens alderspensjon ved å beregne et fradrag for folketrygdens utbetalinger. Dette medfører at alderspensjonen fra folketrygden ikke skal reduseres, mens fradragene foretas i den offentlige tjenestepensjonen. Summen av disse to pensjons-utbetalingene skal ved full opptjening utgjøre 66 % av sluttlønn før levealdersjustering.

Pensjonen fra pensjonsordningen er fra 01.01.20 en påslagsordning. Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 % av pensjonsgrunnlaget mellom 0-12 G, og en tilleggssats på 18,1 % mellom 7,1 og 12 G. Alle år med pensjonsgivende inntekt skal gi rett til pensjonsopptjening frem til fylte 75 år. En skal kunne starte uttak av pensjonen når som helst mellom 62 og 75 år, og en skal kunne kombinere pensjon og arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

For årskullene frem til og med 1958 ble det, gjennom pensjonsreformen som ble vedtatt i 2011, innført en individuell garanti som sikrer et garantert pensjonsnivå på 66 % av sluttlønn. Garantien gjelder også for årskullene 1959-1962, men da med nedtrappende effekt. Garantien bestemmes av forholdet mellom medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger før 2011 og samlet medlemstid. Pensjonene samordnes med andre offentlige pensjons- og trygdeytelser i henhold til Samordningsloven.

Medlemmer født mellom 1954 og 1962 vil ha opptjening i folketrygden etter både gammel og ny opptjeningsmodell. Overgangen fra gammel til ny opptjeningsmodell skjer gradvis, over 10 år. De nye samordningsreglene legger opp til den samme gradvise overgangen mellom nye og gamle samordningsregler.

Fra og med 2022 ble det såkalte toleransebeløpet i avtalefestet pensjon (AFP) økt fra 15 000 til 30 000 kroner i året. Medlemmer som mottar AFP kan ha inntekt inntil 30 000 kroner i året uten at AFP-utbetalingen reduseres.

For medlemmer født i 1963 eller senere skal AFP i offentlig sektor gjøres om til en pensjon som utbetales livsvarig etter modell fra privat sektor. Reglene for livsvarig AFP har kommet på høring. Høringsfristen er 17.02.2023. For medlemmer som ikke vil kunne oppfylle krav til ny offentlig AFP, skal det innføres betinget tjenestepensjon. Dette skal være et tillegg til alderspensjonen, og skal gi en økt sikkerhet for fremtidig samlet pensjon.

Offentlige pensjoner under utbetaling reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

I år 2022 ble alderspensjon under utbetaling regulert i tråd med nye regler for regulering av alderspensjon. Ved den årlige reguleringen ble det lagt til grunn forventet lønnsvekst justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Lønnsveksten i 2022 ble anslått til 3,7 % i 2021. For lønnstakere under ett var årslønnsveksten på 3,5 % i 2021. Ved reguleringen i 2021 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst i 2021 på 2,4 %. Det forelå ikke avvik to år tilbake i tid. Det gjennomsnittlige grunnbeløpet ble økt fra 104 716 til 109 784. Nytt grunnbeløp fra 01.05.22 er 111 477. Gjennomsnittet av lønns- og prisvekst ble på 4,12 %. Det ga en prosentvis økning i alderspensjon under utbetaling og satsene for minstenivå og garantipensjon på 3,53 % fra 1. mai.

Den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år. Dersom tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, kan aldersgrensen for stillingen være lavere. Disse har særaldersgrense på 65 år.

I henhold til ny pensjonsreform skal det utredes og avtales nye pensjonsregler for medlemmer som har særaldersgrenser. Reglene for disse har vært tilnærmet uendret svært lenge. Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser. Gruppen har frist til 01.06.23.

Offentlige pensjonsordninger er tilsluttet Overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse (OA). Avtalen sikrer at medlemmer ikke taper på å tjene opp pensjonsrettigheter i flere offentlige pensjonsordninger.

Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser

Premieinntekter

Medlemspremien er tariffestet til 2 %. For 2022 var normalpremien 9,5 % inkludert ikke forsikringsbare ytelser. Premien betales av arbeidsgiver, som i tillegg betaler reguleringspremie til dekning av årets økning i grunnbeløpet og lønnsvekst. Arbeidsgiver betaler også rentegarantipremie, som avsettes til pensjonskassens egenkapital.

AFP dekkes direkte av arbeidsgiver. Det vil si at utbetalt AFP til pensjonistene = innbetalt fra arbeidsgiver + netto refusjoner.

Utbetalte pensjoner

Antall pensjonister økte fra 2878 til 3093, herav alder fra 1598 til 1736, AFP fra 225 til 226 og uføre fra 827 til 888.

Forsikringsmessige forpliktelser (avsetninger)

Forsikringsvirksomhetslovens kapittel 3 omtaler de ulike forsikringsmessige forpliktelsene, som består av:

Egenkapital

Økt innskutt egenkapital utgjør egenkapitalinnskudd med kr 21 mill fra Sandnes kommune. Økning i opptjent egenkapital skyldes i hovedsak realiserte finansinntekter i selskapsporteføljen.

Framtidsutsikter

Forsikringsvirksomheten

Flere regulatoriske forhold knyttet til pensjonsreformen er fortsatt uavklarte, herunder hvordan regelverket knyttet til AFP-ordningen skal være, hvem som skal forvalte offentlig AFP, samt hvordan denne skal finansieres. Et forslag til ny offentlig AFP har vært på høring, men vi er ikke kjent med når dette forventes å bli vedtatt. For medlemmer født i 1963 eller senere, skal AFP i offentlig sektor gjøres om til en pensjon som utbetales livsvarig etter modell fra privat sektor. Ny AFP skal kunne tas ut uten at stillingen må fratres, eller at alderspensjonsytelse fra folketrygden må stanses. For medlemmer som ikke vil kunne oppfylle krav til ny offentlig AFP, skal det innføres betinget tjenestepensjon. Dette skal være et tillegg til alderspensjon, og gi en økt sikkerhet for fremtidig samlet pensjon. I henhold til ny pensjonsreform skal det også utredes nye pensjonsregler for medlemmer som har særaldersgrenser. Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser.

Vår leverandør av pensjonsberegningssystem, Gabler, er godt i gang med å utvikle en ny dataplattform for beregning av offentlig tjenestepensjon. Den nye løsningen heter GOLF, og denne utvikles på et enklere og mer moderne format enn det vi har hatt tidligere. GOLF må ferdigstilles innen 2025, når de første ytelsene basert på ny opptjeningsmodell (SGS 2020), skal beregnes. Hvis leveransen blir som forventet, vil det bli en mye enklere saksbehandling, og en lettere tilgang til relevante data som benyttes for rapporteringsformål.

Arbeidet med forenkling av medlemskommunikasjon har fortsatt. Animasjonsfilmene vi utarbeidet til nettsiden vår ble publisert i 2022. I tillegg har vi gjort en del forenklinger på nettsidene som vi håper skal føre til at flest mulig medlemmer blir veiledet direkte til den informasjonen som er relevant for dem. Videre har vi foretatt en medlemsundersøkelse, og fått en del gode tilbakemeldinger på hva vi kan bli bedre på. Det planlegges en del tiltak knyttet til denne undersøkelsen i 2023, og det viktigste går på å forbedre informasjonen til de yngre medlemmene.

Kontoret har vært åpent for besøkende gjennom hele 2022. Vi har merket oss at det har vært et stort behov for fysiske besøk. Pensjon er komplisert, og mange liker å sitte ned sammen med en rådgiver og gå gjennom sine rettigheter. Da er det anledning til å stille alle de spørsmålene som gjør at man får bedre oversikt over egen situasjon. Det har vært en markant økning i antall rådgivermøter i 2022 sammenlignet med de foregående årene.

Ettersom kompleksiteten innen pensjonsreguleringen er stadig økende, ser vi for oss at vi skal fortsette å forenkle og forbedre de digitale løsningene, samtidig som vi ikke lar det gå utover muligheten for fysiske møter. Vi er ganske sikre på at vi må prioritere begge deler fremover.

Kapitalforvaltningen

Januar 2023 startet forrykende, med forventninger om at inflasjonen ville komme under kontroll og at rentetoppen var nært forestående. Dette medførte noen byks på børsen for de mest rentesensitive aksjene, samtidig som lange renter og kredittpåslag beveget seg nedover. Men vi skulle ikke langt ut i februar før nøkkeltallene viste at denne teorien begynte å slå sprekker, og inflasjonsfrykten tiltok igjen.

Forventningene til verdiutviklingen i 2023 er ganske moderate. Vi har kommet opp på et nivå hvor renteporteføljen vår har en betydelig høyere løpende inntjening enn den hadde for et år siden. Dette tror vi vi vil bidra til at diversifiseringseffekten mellom rente- og aksjeporteføljen virker bedre i inneværende år enn den gjorde i 2022, hvor den var totalt fraværende. Selv om vi får et volatilt år med ytterligere inflasjon, tror vi at renteporteføljen vil havne i positivt lende.

Aksjeporteføljen er mye mer usikker. Til tross for god underliggende inntjening i de fleste selskapene, og en positiv start på 2023, er det mange tenkelige scenarier fremover, og ikke alle er like positive. Det mest kritiske for 2023 vil være om man oppfatter at det blir kontroll på inflasjonen, og at det dermed kan forventes en mildere pengepolitikk fremover.

Eiendomsporteføljen er også svært sensitiv for renteøkninger. Som følge av økende avkastningskrav, har vi hittil opplevd verdifall innen de fleste segmenter. Usikkerhet knyttet til rentenivå medfører lavere transaksjonsvolum, som igjen påvirker verdsettelsene negativt. I beste fall ser vi for oss at verdifallet avtar utover året, og kanskje snur litt mot slutten av året.

Sandnes kommunale pensjonskasse har en meget robust og veldiversifisert portefølje, og selv om 2023 skulle medføre vanskelige markedsforhold, er vi trygge på at vår kapitalbase er på et nivå som gir oss den beskyttelsen vi trenger.