Fordeling mellom aktivaklasser

Fordelingene mellom de ulike aktivaklassene er som følgernde:

AKTIVAKLASSER

STRATEGIVEKTER I % AV TOTAL

OBLIGASJONER, herav:

                             49 %

  • Norden omløpsobligasjoner

21%

  • Norden hold til forfall-obligasjoner

5%

  • Utland

23%

AKSJER, herav:

                               32,5 %

  • Norden

4,5%

  • Utland

28%

EIENDOMSFOND

                               15 %

PRIVATE EQUITY

PENGEMARKEDSFOND & BANKINNSKUDD

                              0,5 % 

                               3 %

SUM

                             100 %

Det er styret i pensjonskassen som vedtar investeringsstrategien i pensjonskassen. Daglig leder er ansvarlig for utførelse og etterlevelse av kravene som er satt i strategien.

SKP investerer ikke i enkeltpapirer, kun fond. Dette er fordi vi er av en størrelse som tilsier at det er mer effektivt å velge ut profesjonelle forvaltere, og la dem forvalte våre midler, fremfor å bygge opp en egen forvaltningsenhet. I tillegg anser vi det som mindre risikabelt å investere i fond.

SKP vil ofte ha avvik mellom strategirammene og virkelig fordeling mellom aktivaklassene, men disse avvikene kan ikke være større enn +/- 5%.

Obligasjonsfond

Dette er investeringer med lav risiko. Fondene vi benytter, investerer kun i rentefond som kjøper obligasjoner av utstedere med en rating på BBB eller bedre. Dette kalles Investment Grade rentefond. De fleste obligasjonsfondene verdsettes på daglig basis i vårt porteføljesystem.

Aksjefond

Aksjefondene utgjør de investeringene med høyest risiko. Derfor har vi en lavere andel aksjefond enn rentefond. For å redusere risikoen, er det ønskelig å spre investeringene mest mulig. Den største andelen av fondene våre er globale, og investerer dermed i alle verdens aksjemarkeder. Ca halvparten av porteføljen er notert i norske kroner, mens den andre halvparten er i lokal valuta. Sistnevnte vil bli påvirket av om den norske kronen styrker seg eller svekker seg. De fleste aksjefondene verdsettes på daglig basis i vårt porteføljesystem.

Eiendomsfond

Samtlige eiendomsinvesteringer er i eiendomsfond. Mange pensjonskasser investerer også i enkelteiendommer, men det har ikke vi gjort. De underliggende investeringene er spredd mellom flere sektorer, som for eksempel næringseiendom, kjøpesenter, hotell, lager og logistikk etc. Videre er investeringene spredd mellom de største byene i Norge. Eiendomsfondene verdsettes på kvartalsvis basis. Eiendomsfondene er de minst likvide investeringene våre. De kan selges i annenhåndsmarkedet, men det tar tid og må planlegges.

Private equity

Det er satt av en liten andel (0,5%) av porteføljen vår til private equity investeringer. Helt konkret gjelder dette et nytt fond som skal bidra til å øke andelen solcellepanel på tak i næringsbygg. Vi tror dette kan være fornuftig for fremtiden ettersom næringsbygg i mange tilfeller bruker veldig mye energi.

Pengemarkedsfond og bankinnskudd

Vi har til enhver tid likviditet tilgjengelig i form av bankinnskudd og pengemarkedsfond. Det er viktig ettersom det i perioder med markedsuro kan ta tid å selge aksjefond og obligasjonsfond. Da er det viktig å ha likviditet tilgjengelig, spesielt hvis det er behov for å re-balansere porteføljen.

Utvalg av forvaltere

Dette er et samarbeid mellom daglig leder og eksterne rådgivere. Det legges mye arbeid i å vurdere hvilke forvaltere som skal benyttes. Noen ganger treffer vi bra, mens andre ganger er ikke leveransene gode nok, og da gjør vi endringer. Konsistent og kompetent forvalterteam, hvor mye risiko man tar i forvaltningen og resultater over tid, er momenter som er viktige med hensyn på valg.

Risikostyring

En uavhengig ekstern aktør utarbeider risikorapport som rapporteres til pensjonskassens styre på kvartalsvis basis. Under stressede markedsforhold kan risikorapporter utarbeides på ukentlig eller daglig basis dersom det er behov for det. Risikorapporten tar utgangspunkt i de lovpålagte kravene, samt de rammene styre har nedfelt i strategien, og kontrollerer at virksomheten drives i tråd med disse. Det er viktigste er å kontrollere at pensjonskassens solvenskapitaldekning er i tråd med interne og eksterne krav. Solvenskapitaldekningen er en brøk (prosent) som definerer hvor mye ansvarlig kapital pensjonskassen til enhver tid har i forhold til risikoen.

I tillegg utarbeides prognoser hvor man simulerer kraftige verdifall, for så å kontrollere hvor mye pensjonskassen tåler før man får problemer, og må iverksette tiltak.