Fordeling mellom aktivaklasser

Fordelingene mellom de ulike aktivaklassene er som følgernde:

AKTIVAKLASSER

STRATEGIVEKTER I % AV TOTAL

OBLIGASJONSFOND

                             51 %

  • Norden omløpsobligasjoner

22%

  • Hold til forfall obligasjoner

5%

  • Utland

24%

AKSJEFOND, HERAV:

                               33 %

  • Norden

5%

  • Utland

28%

EIENDOMSFOND

                               12 %

PENGEMARKEDSFOND & BANKINNSKUDD

                                 4 %

SUM

                             100 %


Det er styret i pensjonskassen som vedtar investeringsstrategien i pensjonskassen. Daglig leder er ansvarlig for utførelse og etterlevelse av kravene som er satt i strategien. 

SKP investerer ikke i enkeltpapirer, kun fond. Dette er fordi vi er a en størrelse som tilsier at det er mer effektivt å velge ut profesjonelle forvaltere, og la dem forvalte våre midler, fremfor å bygge opp en egen forvaltningsenhet. I tillegg anser vi det som mindre risikabelt å investere i fond. 

SKP vil alltid ha avvik mellom strategirammene og virkelig fordeling mellom aktivaklassene, men disse avvikene kan ikke være større enn +/- 5 %. 

Obligasjonsfond

Dette er investeringer med lav risiko. Fondene vi benytter investerer kun i rentefond som kjøper obligasjoner av utstedere med en rating på BBB eller bedre. Dette kalles Investment Grade rentefond. Vi har ca. 50/50 fordeling mellom norske/nordiske rentefond og globale rentefond. Obligasjonsfondene verdsettes på daglig basis i vårt porteføljesystem.

Aksjefond

Aksjefondene utgjør de investeringene med høyest risiko. Derfor har vi en lavere andel aksjefond enn rentefond. For å redusere risikoen mest mulig ønsker vi å spre investeringene mest mulig. Den største andelen av fondene våre er globale, og investerer dermed i alle verdens aksjemarkeder. Ca. halvparten av porteføljen er notert i norske kroner, mens den andre halvparten er i lokal valuta. Sistnevnte vil bli påvirket av om den norske kronen styrker seg eller svekker seg. Aksjefondene verdsettes på daglig basis i vårt porteføljesystem.

Eiendomsfond

Vi har valgt å gjøre alle investeringene i eiendomsfond. Mange pensjonskasser investerer også i enkelteiendommer, men det har ikke vi gjort. De underliggende investeringene er spredd mellom flere sektorer, som for eksempel næringseiendom, kjøpesenter, hotell, lager og logistikk etc. Videre er investeringene spredd mellom de største byene i Norge. Eiendomsfondene verdsettes på kvartalsvis basis. Eiendomsfondene er de minst likvide investeringene våre. De kan selges i annenhåndsmarkedet, men det tar tid og må planlegges.

Pengemarkedsfond og bankinnskudd

Vi har til enhver tid likviditet tilgjengelig i form av bankinnskudd og pengemarkedsfond. Det er viktig ettersom det i perioder med markedsuro kan ta tid å selge aksjefond og obligasjonsfond. DA er det viktig å ha likviditet tilgjengelig, spesielt hvis det er behov for å re-balansere porteføljen.

 

Utvalg av forvaltere

Dette er et samarbeid mellom daglig leder og eksterne rådgivere. Det legges mye arbeid i å vurdere hvilke forvaltere som skal benyttes. Noen ganger treffer vi bra, mens andre ganger er ikke leveransene gode nok, og da gjør vi endringer. Konsistent og kompetent forvalterteam, hvor mye risiko man tar i forvaltningen og resultater over tid er momenter som er viktige med hensyn på valg.

 

Risikostyring

En uavhengig ekstern aktør utarbeider risikorapport som rapporteres til pensjonskassens styre på kvartalsvis basis. Under stressede markedsforhold kan risikorapporter utarbeides på ukentlig eller daglig basis dersom det er behov for det. Risikorapporten tar utgangspunkt i de lovpålagte kravene, samt de rammene styre har nedfelt i strategien, og kontrollerer at virksomheten drives i tråd med disse. Det er viktigste er å kontrollere at pensjonskassens solvenskapitaldekning er i tråd med interne og eksterne krav. Solvenskapitaldekningen er en brøk (prosent) som definerer hvor mye ansvarlig kapital pensjonskassen til enhver tid har i forhold til risikoen.

I tillegg utarbeides prognoser hvor man simulerer kraftige verdifall, for så å kontrollere hvor mye pensjonskassen tåler før man får problemer, og må iverksette tiltak.

Bærekraft

Bærekraft utgjør en vesentlig del av investeringsprosessen. Pensjonskassen investerer i eksterne fond og vil velge forvaltere som integrerer ansvarlighet og bærekraft i sin forvaltning på en troverdig måte. Ettersom dette er et område som er i utvikling, og hvor det forventes økte rapporteringskrav på selskapsnivå, samt mer definerte standarder for hva som er en bærekraftig utvikling, skiller vi mellom retningslinjer for eksisterende portefølje, og retningslinjer for nye investeringer.

I eksisterende portefølje etterlever vi oljefondets ekskluderingsliste, samt allment aksepterte normer for investerings- og forretningsadferd, herav FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI) og FNs Global Compact prinsipper, eller tilsvarende. I tillegg vil vi i forvaltermøter adressere spørsmål knyttet til fondets tilnærming til en bærekraftig utvikling for å oppnå 1,5 graders målet.

For nye investeringer har vi satt krav til at en andel innen hver enkelt aktivaklasse skal ha en forvaltningsstrategi som gir et positivt bidrag til en bærekraftig utvikling. Dette omtales gjerne som positiv filtrering. Det foregår for tiden et stort arbeid med å definere normer for bærekraft, samt harmonisering av krav til hva den enkelte virksomhet skal rapportere. Vi forventer derfor at det vil skje en betydelig utvikling på dette området fremover, og at det med tiden i større grad vil være mulig å skille mellom bærekraftige og mindre bærekraftige investeringer.

Til tross for disse kravene er det for SKP et ufravikelig krav å levere en avkastning som sikrer våre medlemmer den pensjonen de har krav på. Det vil derfor alltid være behov for å balansere krav til bærekraft i forhold til krav til avkastning.